Ikkevold virker

(lengre versjon av kronikk i Dagens Næringsliv, 2013)

Hvorvidt ikkevoldelige protestkampanjer kan være et effektivt våpen mot autoritære regimer er et spørsmål som ofte er preget av synsing og ønsketenkning. «Selvfølgelig», sier pasifistene. «Naivt», sier kynikerne. På begge sider av diskusjonen støtter man seg ofte på anekdoter og enkelteksempler, og lite på systematisk vitenskapelig belegg.

Siden den arabiske våren har vitenskapelige studier av ikkevoldskampanjer fått en rennesanse, og empirien så langt peker i en retning: Ikkevold virker. I den prisbelønnede studien «Why Civil Resistance Works: The Strategic Logic of Nonviolent Conflict» (bok utgitt i 2012)  har forskerne Erica Chenoweth og Maria J. Stephan samlet årlige data på over 250 ikkevoldskampanjer i perioden 1945 til 2006. Hovedspørsmålet som stilles i studien er om ikkevoldskampanjer kan være mer effektive en voldelig opposisjon i å fjerne autoritære regimer, og svaret er et rungende ja.

Forfatterne finner at ikkevoldskampanjer er mer enn dobbelt så effektive enn voldelige motstandskampanjer, selv når man tar høyde for at det ikke er tilfeldig hvor ikkevoldskampanjer forekommer oftest.  I tillegg til å påvise en sterk assosiasjon mellom ikkevoldskampanjer og regimeendring, undersøker forfatterne, gjennom statistiske analyser og studier av enkeltcase, hvorfor ikkevoldskampanjer har større suksess. En av de viktigste suksessfaktorene i ikkevoldskampanjer er at de har færre kostnader for deltagerne, som i tur leder til bredere folkelig deltagelse. Voldelige kampanjer medfører større risiko for fysisk skade, og krever at deltagerne er i stand til å utføre vold, noe som gjør at voldelige opprør ofte rekrutterer unge menn. Deltagelse i ikkevoldskampanjer har færre slike inngangsbarrierer, og inkluderer oftere både kvinner, barn, unge og gamle. Mens voldelige kampanjer krever en høy grad av forpliktelse og toleranse for risiko blant deltagerne, kan ikkevoldelige kampanjer rekruttere deltagere med ulik grad av risikovillighet og dedikasjon. Deltagere i ikkevoldelige kampanjer kan returnere til livene og familiene sine når protestene er over, mens dette er mye vanskeligere for opprørere i væpnede grupper.

Dette fører til at ikkevoldelige motstandsbevegelser oftere er større og bredere. Den gjennomsnittlige ikkevoldsprotestkampanjen har 150 000 flere aktive deltagere enn voldelige motstandskampanjer, og 20 av de 25 største protestkampanjene (målt i deltagere) har vært ikkevoldelige.

Forskningen viser at nettopp deltagelse er nøkkelen til suksess for en motstandsbevegelse.  Bred og mangfoldig deltagelse kan påføre et regime store kostnader: Det kan strupe regimets inntektskilder ved å ramme økonomien, det kan legge press på elitenes sosiale nettverk, og – kanskje viktigst – det kan svekke militærets, politiets og byråkratiets lojalitetsbånd til regimet. Når regimet ikke lenger har lojaliteten til store deler av militæret og den økonomiske eliten er det lite som skal til før det kollapser.  Dette skjedde for eksempel i Egypt 2011, når militæret til slutt tok side med protestbevegelsen som styrtet Mubarak. Chenoweth og Stephan demonstrerer dette empirisk når de viser at ikkevoldskampanjer oftere er suksessfulle når de fører til splittelser i regimets sikkerhetsapparat, mens dette ikke gjelder for voldelige motstandskampanjer.

Fra Rose- og tulipanrevolusjonene i Øst-Europa på midten av 00-tallet, til den nylige Arabiske våren finner vi eksempler på at ikkevoldelig motstand kan ha suksess.  Chenoweth og Stephans studie viser at dette er mer enn bare tilfeldigheter. Ikkevold virker. Gandhi hadde rett.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s